Positivt

Uansett hvor ille hverdagen er, er det bestandig noe positivt ved hendelsen.

Jeg er fratatt sertifikatet,

ja - det er tungvint å ikke kjøre lenger.

Egentlig ikke så ille, siden jeg sluttet å kjøre ca 3-4 uker før sertifikatet ble tatt.

Skal jeg kjøre skal jeg være veldig sikker på at det går bra. Det har hendt at jeg har satt meg bak rattet i bilen, gått opp igjen og ikke kjørt den dagen. Det har hendt at jeg har kjørt ut, ringt og bedt om å bli hentet

- det var ikke forsvarlig å kjøre tilbake.

Det at jeg selv er funksjonshemmet vil ikke si jeg har rett til å gjøre andre funksjonshemmet!

Jeg mister ting på gulvet, det kan ligge i fred og ro til jeg får hjelp til å plukke opp.

Jeg klemrer fingeren i en drosjedør (fordi jeg må støtte meg til bilen når jeg går inn, og sjåføren er for rask med å lukke døren), fingeren ble klemt, og ikke knust.

Det gjelder å se det positive ved alle hendelser.

Jeg puster, ergo det er ikke noe problem.

Når jeg ikke lenger puster, er det ikke mitt problem :-)